Krigsminner ved Oksenøyveien

Under utgravningene til veien gjennom fjellet ved Kilentunet på 1960-tallet, ble det avdekket en stor hulebunker. Veien som ble anlagt delte hulen i to. Man kunne før 2021 fremdeles se de to gjenmurte åpningene, en på hver side av veien nedenfor Kilentunet barnehage og Kilentunet Kapell.

Inne i fjellet lå en av de større fjellbunkerne som tyskerne anla på området under andre verdenskrig. Den ble trolig benyttet som ammunisjonslager av tyskerne og er antatt bygget i årene 1941−1944.

Flere grener av forsvaret benyttet bunkeren til ulike formål i etterkrigstiden. Den ble blant annet benyttet som våpendepot og ammunisjonslager av Heimevernet (HV).

I Haunes rapport (se under Kilder nedenfor) står følgende (noe redigert):
Karl-Kristian Spydevold var med på en rekke HV-øvelser der bunkeren ble benyttet. Han kunne fortelle at han en gang på 1970-tallet hadde avdekket en hemmelig vegg i enden av bunkeren der HV hadde et av sine våpendepoter i etterkrigstiden. Veggen så ut som betong, men viste seg å være en lettvegg. Spydevold beordret at denne skulle rives for å avdekke hva som var bak. Det de fant skapte voldsomt rabalder. Bak veggen hadde Major Andreas Hauge, sammen med et fåtall andre norske offiserer, laget et “Stay-behind-lager”. Den hemmelige veggen viste seg å skjule et svært stort fjellager med våpen og ammunisjon som var tiltenkt benyttet under en krig der en ny Milorg-organisasjon ville kunne hente ut det de måtte trenge for å fortsette kampen etter en eventuell fremtidig okkupasjon av landet hadde funnet sted. Her lå både våpen, antistridsvognskytts, sprengstoff, hjemmelagde miner m.m. Major Hauge hadde tatt alle forhåndsregler for en mulig krig.
Hauge var med i motstandsbevegelsen Milorg under krigen. Han var en sentral skikkelse i oppbyggingen av forsvaret av Fornebu i etterkrigstiden.
Et tilsvarende hemmelig rom skal også være bygget i en hulebunker på Langodden.

Mer om “Stay-behind”
Etter krigen var det mange i motstandsbevegelsen som fryktet at Norge skulle bli tatt på senga på nytt, denne gang av Sovjetunionen.

I 1947 ble det dannet en femmannsgruppe av sentrale personer i næringslivet med erfaring fra motstandsarbeid under krigen. Gruppen etablerte 20 distrikter og opprettet et etterretnings- og sambandsnettverk (kodenavn Saturn). De hadde også et bedriftsvernsystem (kodenavn Jupiter), skaffet seg våpen og begynte å kartlegge kommunister.
Lignende grupper ble opprettet i en rekke vesteuropeiske land. I Norge gikk etterretningsdelen av nettverket under kodenavnet Lindus. De hemmelige gruppene skulle operere under okkupasjonsforhold etter en eventuell sovjetisk invasjon.

Den 25. oktober 1948 utstedte daværende forsvarsminister og tidligere Milorg-leder Jens Chr. Hauge et statlig direktiv som gav anvisninger for oppbyggingen av organisasjonen som fikk navnet "Stay behind"-enheten. Det var flere private organisasjoner som fungerte som "faddere" for denne organisasjonen, blant annet Arbeidsgiverforeningen, Libertas, Industriforbundet og Rotary. Samme år ble femmannsgruppen underlagt Forsvarets etterretningstjeneste. Nato sto for den internasjonale koordineringen.
I 1948 ble nettverket formelt underlagt E-tjenestens "Seksjon D", og døpt "Stay Behind".

Rundt om i landet ble det etablert såkalte «dumper», hemmelige lager gjemt i terrenget. Dumpene besto blant annet av ammunisjon, uniformer, våpen, sanitetsutstyr, primuser, telt og enkelte steder ski.

Hemmeligholdelsen av Stay Behind ble vanskeliggjort i Norge i 1978, etter at våpenlageret hos Hans Otto Meyer (Meyer-saken) ble oppdaget i forbindelse med en politietterforskning.
Se kilde nederst på siden.

Se egen omtale av Krigsminner på Fornebu og Snarøya. Bærum kommune

Se også Flyplassen under andre verdenskrig

Kilder:

Rapport om krigsminner på Fornebu laget av Elisabeth Skaset. Kulturvernkontoret Bærum kommune

Haune, Kjell-Ole. (2023). Rapport om Forsvarsverk og Krigsminner i Bærum. Bærum kommune